Jeg er ikke sur, bare jævlig aggresiv

Igjen har et eller annet ødelagt for planene mine, jeg peker fingeren på gud som denne gangen har bedrevet sitt ondskap gjennom en fransk frisør *slått ned av lyn*, neida, men jeg skulle jo farge håret mitt brunt og da skulle det være bruntbrunt. Så klart skjedde ikke det likevel, når jeg kom til frisøren begynte hun å bable i vei på fransk om hvor synd det var å farge bort blondt hår. Likevel virket det som om hun gikk med på det, helt til hun viste et fargekart og valgte at jeg skulle få striper fordi det ville tydeligvis bli mye finere. Fremdeles trodde jeg at håret mitt ville bli brunt, kanskje ikke bruntbrunt, men lysebrunt. Feil, igjen. Alt denne fargen gjorde var å fjerne den stygge etterveksten som alltid kommer om vinteren (en av hovedgrunnene til at jeg skulle bli brunette), det i seg selv er jo bra, men jeg er fremdeles blond, blondblond. Kunne så klart ha klaget eller noe, men jeg er ikke flink med sånne konfrontasjoner (velger å ta det i hodet i etterkant). Jeg er jo heller ikke misfornøyd med fargen eller noe, men nå virker det som om mine ambisjoner om brunt hår er borte, og jeg orker ikke begynne å fikse på det. I KORTETREKK; jeg forblir blond.

Nok om det, nå skal jeg legge bort mitt hat for pugging av franske dikt, mine ødelagte planer om endret hårfarge og alt annet crap som går meg på nervene. Jeg skal til Paris, om mindre enn noen få timer, der skal jeg shoppe, oppleve kultur og så shoppe enda litt mer!

Btw, igår satt jeg på youtube en god stund, se disse!:








W