Viser innlegg med etiketten angers. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten angers. Vis alle innlegg

søndag 15. november 2009

Neineinei, codswallop!

Ja, tro det eller ei: jeg er faktisk ikke død!

Men bare nesten. Jeg må nesten unnskylde meg for å ha vært så lite tilstedeværende på bloggen og generelt, ikke svart på mailer eller meldinger. Det er ikke fordi jeg har som plan å ignorere dere helt til dere har glemt meg og jeg har noen venner igjen. Faktisk!

Så, når jeg liksom skal oppdatere dere nå er det jo en milliard ting å skrive. Beklager hvis dette blir ett alt for langt/kjedelig/usammengende innlegg. 

Så hva begynner vi med?
Ja. Har dere noen gang vært på besøk hos noen eller møtt noen, gjerne en hel familie, der ingen liker hverandre og dagene går med til å sitte på hvert sitt rom, krangle når de blir tvunget til å være i samme, eller bare ikke snakke sammen i det hele tatt? Hvor du føler deg så lite velkommen at du ikke vet hvor du skal gjøre av deg? Ja? Har du noen gang måtte bo der i ett år?

Jeg har altså byttet vertsfamilie. Innetid klokka 6 i helgene var absolutt det minste jeg hadde i mot å bo med dem. Hele stemninga var så utrolig trykkende, og ingen snakket med meg omtrent, og gangen jeg kom fem minutter forsent sto vertsmoren og skrek til meg minst like lenge, selv om jeg hadde ringt på forhånd. Og de neste to ukene snakket hun ikke ett eneste ord til meg. Så det ble jo til at jeg satt inne hver helg og så på filmer med fransk dubbing med den trettenårige vertssøsteren min, men hun eldste var ute med vennene sine. Yesj. Så jeg bytta.

Bytte vertsfamilie er om mulig det værste jeg noen gang har gjort. Æsj. Æsj. Æsj. Hele prossessen var bare helt kvalm og jeg gikk på randen til sammenbrudd i flere uker, med sitt klimaks da jeg måtte dra hjem til dem og pakke tingene mine. Jaja. Slik kan det gå. Alt gikk sjukt fort egentlig, fra øyeblikket jeg sendte en mail til Kari Quarré om at jeg ikke trivdes sånn supergodt og spurte om råd, til jeg sto på gata med en svær koffert uten å vite hvem jeg skulle bo hos resten av året gikk det ikke mer enn to uker tror jeg (denne kofferten ble forsåvidt stjålet dagen etterpå, men deeeeet er en annen historie (nei jeg er ikke surrete)). 

Hele ferien bodde jeg hos Bodiene, som er vertsen til Inger, hun rare blonde dama. Det var sjukt gøy, og for the first time ever kunne jeg oppleve byen ETTER klokka 6 ! oh la vache! ("Å, kua", hvis noen trengte oversettelsen). Ferien gikk med til ikke noe så kult som å dra til Paris, som visse andre, men jeg fikk besøk av kjærsten og var på konsert med Placebo i Nantes og å loke rundt i byen og plage Inger og å få en hatt og spise lønsj med baguetter og ost i en park og i det heile tatt. Jo! Også fant jeg kofferten igjen da, men noen hadde tatt diverse ting, som den norske mobilen og en bukse og en kjole og alle øredobbene jeg eier (eide) og HERREGUD! 

Unnskyld, men jeg fikk bare en oppvåkning akkuratt: på fredag, den trettende, så fant jeg ut at noen hadde vært inne i skapet mitt og rota rundt og tatt toalettmappa mi (?), men låsen var ikke brutt opp. Nå kom jeg på at jeg aldri fant alle ekstranøklene etter at kofferten ble stjålet! DUMDUM! Jeg har gått hele helga og lurt på hvordan søren noen kan ha kommet seg inn i skapet uten å bryte det opp, men nå skjønner jeg !


Jeg tror jeg skal kjøpe meg en ny lås. 

Jo. For å ikke trekke dette innlegget mer ut en jeg allerede har gjort, så bor jeg nå hos danselæreren min. Som er verdens hyggeligste dame og som bor i verdens fineste hus midt i byen og har verdens hyggeligste familie som alle er supermusikalske og supersporty og jeg blir helt redd jeg. Jeg har to vertssøstre, på 16 og 19, og de har en gutt på 21 men han bor i Lille så han har jeg aldri møtt. Jeg trives supergodt her og de er veldig glad i å lage kaker! = lykke. 

Jepp, nå syns jeg jeg har vært flink å skrive her. Syns ikke dere og? Jeg har forresten, skal vi telle; 6 brev og kort liggende her som bare venter på å fly avgårde. Kanskje du sitter og venter på ett? 

Så: Er det kommet mye snø enda? Hvor mye savner dere meg på en skala fra 1 til 20?(tihi) Har dere smakt makroner før? Er det noen som gleder seg til New Moon? Har noen sett The Imaginarium of Doctor Parnassus enda? (den skal jeg se i morgen, gratis vel og merke, for det "er en del av engelskundervisningen". ond latter)

Jeg savner dere, og jeg gleder meg trez bocop til jul <3

R

mandag 21. september 2009

Verdens korteste blogginnlegg

De har en cookiebutikk her.
Jeg elsker denne byen!

R

søndag 6. september 2009

Angers, verdens navle

Hei!

Siden det har vært stor etterspørsel etter mine blogginnlegg, så tenkte jeg at jeg kunne beære denne bloggen med mitt nærvær. Som både W og vår faste leser OG bursdagsbarn Ragnild har sagt, så er jeg ganske dårlig til å skrive her.

Som A skrev, så ble denne bloggen oppdretta for å oppdatere venner og bekjente om våre spennende liv i det store utland. Så here we go!

Nå har jeg snart vært her en uke, og skal jeg være ærlig skjønner jeg lite. Alt er på fransk, hele tiden! (Tro det eller ei :O) Før man drar er det helt umulig å prøve å forestille seg hvordan det er her, for dette er helt annerledes enn noe jeg noen gang har gjort. Førsteinntrykk: Frankrike er stort. Skolen min har over 3000 elever fordelt på tre trinn, og jeg er sikkert på at man får plass til halve Asker sentrum i ett enkelt supermarket. Her er det dyrt om noe koster over 5 euro, og senga mi hos vertsen er en svæær dobbelseng.

Vertsen ja.

De er litt spesielle. Men jeg liker dem faktisk ganske godt. Jeg hadde, i motsetning til de aller flese, møtt dem ganske lenge før jeg dro til Frankrike. De har to døtre, en halt hund, en sky katt og to duer i innhegning i hagen. Moren er opprinnelig portugisisk og veldig streng, og de snakker alle sammen utrolig fort. Jeg har blitt best kjent med den yngste datteren, Johanna, som er to år yngre enn meg. Jeg digger henne. Mest fordi hun snakker så langsomt at jeg skjønner noe.


Andre inntrykk fra den første uka i Frankrike

-De spiser dessert. Tre ganger om dagen.

-De fleste har elendig kondis

-De kan spise dessert tre ganger om dagen (pluss sjokoladecroissanter til frokost selvfølgelig) uten å få masse kviser (hvorfor er ikke jeg fransk..?!)

-Elevene går ofte med samme klær hele uka

-De dusjer sjeldent etter gymmen (UGH), men MÅ dusje hver kveld

-Jenter fra sportsklassen er ofte ganske overlegne når man bor på rom med dem på internatet


Her kommer noen bilder jeg har tyvlånt av Cathinka, hun som bodde hus vertsen min i fjor, siden jeg ikke har fått tatt egne bilder enda. Det kommer en eller annen gang :D




Hvordan går det med folk hjemme? Det er like inntressant som hvordan vi har det! :D

R

tirsdag 28. juli 2009

l'introduction

Salut! Vi er tre gale personer som skal flytte til tre forskjellige steder i Frankrike. For å holde folk oppdatert på våre begivenhetsrike liv har vi derfor starta en fellesblogg! For at dere ikke skal blande oss sammen, kan vi jo si litt om oss selv:

W: sjokolade, sarkasme & ironi, blondhet (både innvendig og utvendig), grått, kulde, regn når man er inne, skyer, engelsk, utlandet, dobbel americano, scrabble (engelsk), konkurranser (men bare når jeg vinner), narcissime.

A: går også under navnet rar. jeg liker poesi, å smile til fremmede mennesker på gata, musikk, klassisk ballett, regn, sære filmer, små bokstaver, parfyme og kanel. kan ellers karakteriseres av blå øyne, korte negler og ustabilitet. jeg skal infiltrere byen fontenay-le-comte.

R: hei. hun der rare damen liker masse rart, særlig tørka frukt. stadig overrasket over at hun ikke er blitt tvangsinnlagt enda. angers er byen hun skal terrorisere med sitt evige krav om offesiell kakedag hver dag. liker også å irritere frøken W med a-endelser. og å snakke om seg selv i tredjeperson.